Sammensatte tekster

Et gammelt begrep i skolen, men med et stadig økende omfang.

Vi blir i større og større grad møtt av sammensatte tekster i dagens teknologiske informasjonssamfunn. Facebook, twitter, myspace, instagram, youtube, nettaviser - alle digitale kilder vi bruker daglig. Dette krever noe av oss; en evne til å forstå, tolke og reflektere over det helheten vi har lest bestående av ulike modaliteter. Dette reflekteres også i Kunnskapsløftet sine kompetansemål i norsk: elevene må kunne analysere og skape sammensatte tekster. 

I min andre praksisperiode har jeg fått ansvar for en åttendeklasse, og deres Movie Maker prosjekt. De skal lese en valgt tekst om Knerten, tolke innholdet, og skape egne bilder. Disse bildene skal settes sammen med musikk/lyd og tekst, og slik skape en multimodal tekst. Underveis i prosessen skal jeg ha en elevsamtale med hver elev, og gi dem en underveisvurdering. Til slutt vil vi foreta en summativ vurdering av produktet deres. At vi for en stund siden hadde et arbeidskrav om vurdering, hvor teamet sammensatte tekster var mulig å diskutere, var midt i blinken.

LK06 fokuserer på at elevene skal kunne produsere sammensatte tekster selv, som ofte knyttes til å bruke digitale verktøy (Hjuske 2010: 73). Å vurdere og veilede de multimodale uttrykkene er en utfordring, fordi det krever bred kompetanse og kunnskap om de ulike modalitetene, og deres samspill. En ser ofte at ved mangel på kompetanse vi den formative vurderingen føre til vil elevtekster preget av en verbalspråklig hovedmodalitet, og som hindrer utnyttelse av elevenes kunnskap (Løvland 2007: 142).

I introduksjonsfasen til et arbeid med multimodalitet vil det være viktig å trekke inn elevene, og bli enige om hva som skaper gode sammensatte tekster, da oppfattelsen av en slik tekst ofte er knyttet til personlige preferanser. At elevene medvirker i skapelsen av kriteriegrunnlaget er også i samsvar med lærerplanverkets intensjoner. En vil med elevmedvirkning sikre en klassekultur for multimodalitet; det vil så å unngå at rollen som elev og rollen som klassekamerat ikke skaper stridende forventninger om hva som er en god sammensatt tekst. I introduksjonen vil det være viktig å understreke at å bruke modaliteter som bilde og lyd er vel så viktig som tekst, og at man benytter et variert utvalg av virkemidler. Samtidig skal dette fungere sammen helhetlig, være kreativt, ha en gjennomført komposisjon, og teknikken som er tilgjenglig bør være utnyttet godt (Hjuske 2010: 77). 

En kjennetegn i klasser med vellykka multimodale prosjekter virker å være preget av et tydelig og kunnskapsbasert fokus gjennom hele perioden. I tillegg til en god introduksjonsfase er det viktig med et fokus på formidling og multimodalitet i oppgaveformuleringen, veiledningssamtaler og i den summative vurderingen. God formativ vurdering bør resultere i gode tilbakemeldinger som formuleres slik at elevene kan kjenne igjen kriteriene for måloppnåelse, og at de ser muligheten for å strekke seg enda lenger (Veiledning til læreplan i norsk – sammensatte tekster). Et eksempel på en slik tilbakemelding kan være ”Hvor stor tenker du skriftstørrelsen bør være for at den er tydelig på avstand?”.

En annen faktor som kan påvirke kvaliteten ved den formative vurderingen er de IKT løsningene man velger å bruke i arbeidet med multimodalitet. Personlig erfaring viser at det  varierer i enorm grad hvilken kvalitet datautstyr og programvare holder fra skole til skole, en

faktor læreren har liten påvirkningskraft over. Dessverre vil tilfeller hvor det er vanskelig å få dataløsninger til å fungere ta bort fokuset og tiden man kunne ha brukt til gode tilbakemeldinger og veiledning. Hvilke IKT løsninger som fungerer best vil derfor bli en avveiing på forhånd, som kan få betydelig konsekvenser for arbeidet i etterkant.

Når det kommer til den summative vurderingen ligger det en utfordring i å gjenkjenne og måle de kompetansene vi etterspør i produktet. Ved å produsere både en skriftlig rapport og en presentasjon vil én kunne skape et tydeligere bilde av tankevirksomheten bak produktet, enn ved kun en presentasjon alene. Det kan også være fornuftig å trekke inn elevene også i denne fasen da deres oppfatninger av kvalitet er relevant når det er deres kompetanse vi skal vurdere. Ofte vil oppfattelsen av hvor vidt en sammensatt tekst er god eller ikke være preget av hvilke følelser teksten skaper. Dette er en subjektiv faktor det er viktig å være klar over. En annen idé er å jobbe tverrfaglig med teksten, slik at lærere med ulik fagkompetanse kan vurdere produkter sammen, og lære av hverandre (Hjukse 2010: 78).

Som en oppsummering kan vi si at vurdering av sammensatte tekster byr på varierte og nye utfordringer for norsklæreren, men som likevel framstår som spennende. Det er liten tvil og at multimodalitet er viktigere enn noensinne, og at høy kompetanse på området er nødvendig. Vi ser også viktigheten av et tydelig fokus i introduksjon – og planleggingsfasen for å oppnå en prosess som gir mulighet for god veiledning, og en rettferdig summativ vurdering av elevenes produkter. 

Litteratur: 

Hjukse, Hjørdis (2010) ”Vurdering av sammensatte elevtekster”, Landslaget for norskundervisning, i ”Artikkelsamling Norsk 2 GLU 5. – 10. Studieåret 2012/13”, Høgskolen i Buskerud

Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit (2010) Didaktisk arbeid, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen

Læreplanverkets veiledninger for norsk, funnet: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Norsk/Veiledning-til-lareplan-i-norsk/Artikler/Om-veiledningen/ (23/01-12)

Løvland, Anne (2007) På mange måtar – samansette tekstar i skolen, Bergen: Fagbokforlaget

Slemmen, Trude (2012) Vurdering for læring i klasserommet, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Utdanningsdepartementet: NOU 2003: 16 ”I første rekke”, funnet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16/19/3.html?id=370797 (23/01-12)

Udanningsdirektoratet: Veiledning til læreplan i norsk – Sammensatte tekster, 5. – 7. Årstrinn, funnet: http://www.udir.no/PageFiles/Veiledninger/Norsk/pdf/2/sammensatte_tekster_5-7_170809.pdf (25/01-12)